Sår hud er det aller vanligste problemet som kan oppstå.

Det er viktig å finne årsaken til den såre huden, slik at den såre huden kan bli leget så fort som mulig. Desto større en hudskade blir, desto verre er den å lege og bandasjere.

Problemløsning:

”Stripping” betyr at det øverste laget i huden ødelegges og det fører til sårhet og rødhet i huden. Årsaken kan være at posen skiftes ofte, eller at en er uforsiktig når bandasjen taes av. En bør alltid fjerne bandasjen skånsomt, gjerne med hjelp av en fuktet kompress.

Bruk god tid!!!! En bør unngå å benytte plasterfjerningsmiddel hvis en kan, dette for å unngå kjemiske stoffer på huden. Hvis det benyttes må en vaske godt med lunkent vann etterpå. En bør også unngå å skifte ofte når en får slike problemer, evt. benytte et todelt system en periode. For å bli kvitt sårheten kan en benytte krystallfiolett (0,1-0,25%) og/eller kortisonkrem/oppløsning. Hvis huden væsker kan det være aktuelt å benytte sårpulver. Det er best å få huden vurdert av en stomisykepleier/ spesialist, slik at de riktige tiltakene blir satt i verk så raskt som mulig.

Hvis bandasjen enten er for stor eller for liten, må dette korrigeres. Da må en bruke en mal eller et stomi-skyvelær til å måle stomien, for å finne riktig hullstørrelse på bandasjen. Husk at hudplaten skal dekke huden helt. NB! Stomien er alltid hoven rett etter operasjonen, det tar 4-6 uker før stomien har fått sin endelige størrelse ! Vær derfor nøye med å ta mål av stomien den første tiden!

Hvis årsaken til hudproblemene er unøyaktig påsetting, er det viktig å gjøre noe med selve bandasjeringen.

Hvis bandasjeskiftet blir hastverksarbeid har det lett for å bli dårlig resultat. Da bør en legge om rutinen rundt bandasjeskiftet, og beregne bedre tid.

Kanskje det er lurt å skifte til et annet system, det kan for eksempel være vanskelig for en del mennesker med nedsatt førlighet og evt. syn å sette på en endelt bandasje. Et todelt system kan da være løsningen.

I noen tilfeller kan det være lurt om evt. hjemmesykepleien blir koblet inn, og at de har tilsyn ved bandasjeskift.

Når det er for dårlig rengjøring som er årsak til sår hud, bør en kyndig person være tilstede ved et bandasjeskift for så å påpeke hva som må gjøres bedre.

Problemløsning:

Hvis en stomioperet har en sterk hårvekst rundt stomien er det viktig med hyppig barbering av huden. Hvis en ikke er nøye med det kan det lett oppstå hårsekkbetennelse(folikulitt). Lekkasje kan også bli resultatet hvis det er mye hår under stomi-platen.

Barbering skal skje medhårs, d.v.s. mot midtlinjen. Det beste er å benytte barbermaskin eller en ”flergangs” barberhøvel, da ”engangs” høvel er skarp og kan lett skade huden.  

Tilbaketrukket (retrahert) stomi oppstår gjerne ved vektøkning etter operasjonen, eller at det var vanskelige forhold under operasjonen.

Det kan være et godt alternativ å benytte en konveksplate når en har et slikt problem. Konveksiteten gjør at stomien kommer litt mer frem, og derved unngår lekkasje, ofte må det benyttes belte i tillegg for å oppnå maksimal konveksitet.

I enkelte tilfeller blir det aktuelt med en ny operasjon (reoperasjon).

Når en reagerer allergisk på klebematerialet i platen, er det enkelt å konstatere, da reaksjonen på huden er kun begrenset til det området klebematerialet har dekket.

Når dette oppstår er det viktig å skifte kleber så raskt som mulig, det kan være nødvendig å benytte en sårplate mellom hud og bandasje til reaksjonen har gitt seg.

Feilplassert stomi skjer oftest hos de som er operert som øyeblikkelig hjelp, og de som ikke har fått markert hvor stomien skal være før operasjonen.

Markering skjer i samarbeid med pasienten, slik at en velger plassering som passer pasienten men som samtidig følger vanlige regler for plassering. D.v.s. ikke i hudfolder, arr eller for nær hoftekammen. Stomien skal plasseres innenfor den store magemuskelen (rectusmuskelen). Hvis det er en pasient som sitter i rullestol, er det viktig at stomien blir plassert så høyt at pasienten selv kan skifte på stomien.

Det er også viktig for en med ”stor” mage, at stomien blir plassert i overkant slik at den stomiopererte selv kan skifte på stomien.

Når en stomi blir feilplassert fører det til store konsekvenser for den stomiopererte, og det kan ende med at pasienten må reopereres.

Operasjonsarret eller andre arr kan være så nær stomien at det kan gi bandasjeringsproblemer.

Da må en gjerne benytte flere hjelpemidler for å få bandasjen tett. Oftest er det god hjelp med tetningspasta og/eller tetningsringer.

Fistel vil si en åpning eller kanal mellom to organer som oppstår spontant. Når det skjer i forbindelse med stomi er det en kanal mellom tarmen og huden.

De som lider av Morbus Chrohn er oftere utsatt for fistler enn andre.

Det er viktig å finne ut hvor fistelen kommer fra og hva som er årsaken, derfor må den behandlende kirurgen alltid kontaktes når slike problemer oppstår. Det kan være vanskelig å bandasjere når det er en fistel til stede, da må en søke hjelp hos en spesialist, for å finne frem til riktig bandasjering.

De fleste som blir stomioperet går gjerne ned i vekt i forbindelse med operasjonen, og det er som regel ikke noe problem. Derimot hvis en legger på seg etter en operasjon kan det ofte bli problemer med bandasjeringen, da ofte p.g.a. hudfolder ved stomien. Det kan løses ved vektreduksjon med diett og fysisk aktivitet, eller at en prøver å finne frem til en bedre bandasje, for eksempel endelt system fremfor todelt system. Dette er også noe en bør søke hjelp til hos en spesialist/stomisykepleier. Hvis bandasjering ikke blir tilfredstillende kan det bli aktuelt med operasjon eller fettsuging rundt stomien.

Vorter (granulomer) kan oppstå på og rundt stomien. Dette skjer gjerne fordi det blir irritasjon av tarmslimhinnen p.g.a. stomibandasjen.

De er ufarlige, men hvis det blir bandasjeringsproblemer er det nødvendig å fjerne dem.

Dette gjøres ved å bruke lapisstift (lapisere) på vortene, lapiseringen bør skje 2-3 ganger pr. uke, og er som regel borte i løpet av noen uker.